Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Månedens salme

Etter å ha grunnet litt på uttrykket «Kom heim», ble salmen til på noen få timer.

Hver måned presenterer Eide forlag månedens salme på nettsiden norsksalmebok.no. Forlagskonsulentene Estrid Hessellund og Sindre Eide står for utvalget.

Juli 2018:

No kallar sol og sommarvind, nummer 333 i Norsk salmebok
Tekst: Edvard Hoem, 2002
Musikk: Henning Sommerro, 2002

Salmer kom i fokus på Festspillene i Bergen i år, ettersom Edvard Hoem var valgt som årets festspilldikter.
I et intervju med Vårt land 24. mai sier Hoem at «romanskriving krever nitidig arbeid, dag ut og dag inn, år ut og år inn. Salmer blir til på en langt mer umiddelbar måte».

Mange av Hoems salmer er skrevet på oppdrag. Til Vårt Land forteller han videre hvordan månedens salme, «No kallar sol og sommarvind», ble til.

Den var bestilt av prosten i Hallingdal for 16 år siden. Hoem skulle ha et innlegg på et seminar med tema «Kom heim» og hadde lovet prosten en salme med på kjøpet. Og tittelen på salmen ble den samme som tema for seminaret. Etter å ha grunnet litt på uttrykket «Kom heim», ble salmen til på noen få timer. Hoem sendte den på faks til komponisten Henning Sommerro en fredag, og på lørdagen kom melodien tilbake.

Det er naturlig å tenke seg at Sommerros sommerlette og sangbare melodi er inspirert av naturskildringene «sol og sommarvind» og «hav og doggvåte skog» i første vers. Melodien fremhever utropene «Far ut!», «Legg ut» og «Kom heim» (v.1-4) med et stort stigende notesprang. Salmen ble første gang publisert i boken «Den fattige Gud. Salmar og balladar» av Edvard Hoem og Henning Sommerro. (Forlaget Oktober 2003).

«No kallar sol og sommarvind» er både en lys og lett sommersalme og en salme om livsreisen til ethvert menneske. 

I salmens avslutning samsvarer gleden over hjemkomsten til sønnen i lignelsen hos Lukas med gleden over ethvert menneske som kommer hjem til «moders fang» og «faders hus»:

«Var synda stor, er nåden stor! /
Og himlens glede blir eit brus /
av tusen venger over jord.»

Hør salmen: Gå inn på NRK Salmeboka minutt for minutt og hør salmen sunget av Atlanterhavskoret fra bygda Vevang, ved Atlanterhavsveien i Eide kommune. Du finner linken nederst på siden!

------------------

Juni 2018: 

Biejjiem jïh askem / Solen och månen, nummer 241 i Norsk salmebok.
Tekst: Anna Jacobsen og Bierna Leine Bientie 1989 , etter Britt G. Hallqvist 1973
Oversettelse: Valborg Mangs Märak 2005
Musikk: Frode Fjellheim 1995

«Måne og sol» sang seg raskt inn i norske menigheter etter at den kom med i Norsk salmebok 1985 både på bokmål og nynorsk. Den ble også fast innslag i familiegudstjenestens liturgi.

Også i samisk kirkeliv ønsket man å ta i bruk denne salmen, men det var vanskelig å få Egil Hovlands melodi til «Måne og sol» til å fungere med samisk tekst. Anna Jacobsen og Bierna Bienties sørsamiske tekst til Biejjiem jïh askem, fra 1989, er inspirert av Britt G. Hallqvists tekst til «Måne og sol» (N13 240). Den er bygd opp på samme måte, med tre vers og omkved. I tillegg til sørsamisk står teksten også på svensk i salmeboken, oversatt tilbake fra sørsamisk av den svenske samiske salmedikter Valborg Mangs Märak. Hun har i tillegg oversatt «Biejjiem jïh askem» til nordsamisk og lulesamisk.

Illustrasjonsbilde: Kristopher Roller, Unsplash

I 1995 fikk Frode Fjellheim, samisk musiker, komponist og musikkprofessor, i oppgave å sette ny melodi til Jacobsen/Bienties sørsamiske versjon av salmen. Melodien hadde han opprinnelig skrevet til en arktisk messe: «Aejlies gaaltije – Den hellige kilden». Nå er den blitt en av de mest kjente og brukte av de nyere samiske melodiene. Ingen annen melodi i N13 skifter takt så ofte som denne. Der er synkoper i både verset og omkvedet. Melodien benytter kun fem skalatrinn – som i en pentaton melodiføring.

På samme måte som Britt G. Hallqvists originale tekst er også den sørsamiske versjonen bygget opp omkring de tre troens artikler. Omkvedet er det samme i alle vers. Slik lyder det i den svenske oversettelsen av «Biejjiem jïh askem: Herre, vi tackar dig! Herre, vi prisar dig! Vi tillber dig som gav oss livet! Ved å trekke inn både nordlys («norrsken») og reinsdyr («renar») i første vers– svarende til første trosartikkel – har forfatterne satt salmen inn i en nordnorsk og samisk kontekst.

«Biejjiem jïh askem» er spilt inn på kronprinsesse Mette Marits CD «Sorgen og gleden» (KKV 2008) «Nettopp kraften i den samiske tradisjonen forandrer på de bildene vi har av Jesus,» skriver Mette-Marit. «Og det er viktig, for Jesusbildene våre kan så lett innsnevre troen og binde den.»

Hør salmen: Lytt til «Biejjiem jïh askem / Solen och månen» på NRKs Salmeboka minutt for minutt. Komponist Frode Fjellheim synger salmen til eget akkompagnement. Se link nederst på siden. 

 

------------------

Mai 2018:  

Som vinden stryker mine kinn / Som vinden stryk om mine kinn, nummer 521 i Norsk salmebok.

Tekst: Anne-Ruth Jangaard 1992 
Musikk: Øystein Wang 1992 

– Ideen til «Som vinden stryker mine kinn» kom mens jeg kjørte hjem fra jobb en vårdag, forteller Anne-Ruth Jangaard.

Hvem gjenkjenner ikke den gode opplevelsen av en varm vårvind som stryker våre kinn? Månedens salme for mai begynner med dette vakre bildet. «Slik er Den hellig’ åndens vind», fortsetter teksten, og forklarer på enkelt vis hvordan Gud berører oss og blir nærværende i livene våre ved Den hellige ånd.

Illustrasjonsbilde: Lê Tân, Unsplash.com

– Våren 1992 hadde komponisten Øystein Wang og jeg planer om å skrive en adventssalme, forteller Anne-Ruth Jangaard. – Slik ble det ikke, men ideen til ”Som vinden stryker mine kinn” kom mens jeg kjørte hjem fra jobb en dag den våren. Jeg stoppet ved flere busstopp underveis for å notere ned de tekstbitene og ideene som dukket opp. Senere jobbet jeg videre med teksten, som finnes både på bokmål og nynorsk i salmeboken. 

Øystein Wangs melodi er vakker og flyter melodisk nesten som en mild vind. Han forteller at «det var en egen stemning i denne sterke og fine teksten som inspirerte meg umiddelbart, og melodien kom til meg ganske raskt.»

Salmen kom med i Barnesalmeboka i 1999, og flere barnekor har den på sitt repertoar. Men i Norsk Salmebok 2013 står den ikke under barnesanger. Dette er like mye en sang for voksne. Det er en læresalme som barn lett kan forstå og som voksne kan lodde dypere i. 

Hør salmen: Sangforeningen + Hekta-bandet synger «Som vinden stryker mine kinn» under NRKs salmemaraton. Du finner linken nederst på siden!